Morsealfabetet.

Link: http://no.wikipedia.org/wiki/Morsealfabetet

Signalene kan for eksempel være radiosignaler, lydsignaler, eller lysglimt. Hvert tegn består av en serie med lange eller korte signaler der de lange (strekene) er tre ganger så lange som de korte (punktene). Distansen mellom hvert signal skal ideelt sett være lik et punkt. Avstanden mellom hver karakter er lik tre punkter og avstanden mellom hver ordgruppe er lik sju punkter.

Morsekoden ble opprinnelig skapt for amerikanske Samuel F. B. Morses elektriske telegraf tidlig på 1840-tallet. Morsekode ble også i omfattende grad benyttet for de tidlige radiokommunikasjonene på begynnelsen av 1890-tallet. I den tiden vokste det fram mange morsealfabeter, alle noe forskjellige. Enkelt sett var det slik at hvert land hadde sitt morsealfabet. Det som vi i dag kaller for morsealfabetet, stammer fra standardiseringsarbeidet til en komité som utgikk fra statstelegrafene i Tyskland og Østerrike i 1852, basert på deres respektive morsealfabeter. Alfabetet ble videreutviklet av Den internasjonale telegrafkongressen i Paris i 1865, og har vært stort sett uforandret siden. Den første halvdelen av 1900-tallet ble flertallet av internasjonal høyhastighetskommunikasjon gjort med morsekode via telegraflinjer, undersjøiske kabler og radiosamband. Imidlertid ble den variable lengden på morsekarakterene vanskelig å tilpasse til automatisk samband slik at det meste av elektronisk kommunikasjon har blitt erstattet av maskinlesbart formeter som Baudotkode og ASCII.

PS//

En link til å kunne trene litt på egenhånd: http://morsecode.scphillips.com/jtranslator.html

Eller denne: http://www.matnat.uio.no/evu/skolelab/fys0110/didaktikk/did_5_morse.html

Eller denne: http://en.wikipedia.org/wiki/Morse_code

Telegrafi har i Norge vært brukt mellom skip og kystradiostasjoner siden 1908, og var i bruk ved Vardø radio til og med 31. desember 2002.

Sjøforsvaret sluttet å utdanne telegrafister i 2000, da det siste marinetelegrafistkurset ble avholdt. Men de bruker fremdeles morse ved å blinke med Aldis lamper mellom fartøyene. Dette brukes dersom det er beordret f.eks. radiotaushet. Menige blir utdannet til dette, dersom de velger et kurs som heter SRMA etter de er ferdig på rekruttskolen på Madla. De må da bestå speed 6 (30 karakterer i minuttet) etter endt kurs.

Morsealfabetet er felles for alle språk med latinske alfabet når det gjelder bokstavene A-Z og tallene 0-9; på norsk har vi i tillegg Æ, Ø og Å.

Norsk kystradios historie [rediger]

Norges første kystradio var Tjøme radio som marinen satte opp i 1906, og som Telegrafvesenet overtok i 1920 som sin første rene maritime kystradio.

De første rene kystradiostasjonene i Norge var Røst radiotelegrafstasjon og Sørvågen radiotelegrafstasjon. I 1903 hadde prøvesendinger på radiotelegrafi blitt satt i gang mellom stasjonene, bare fire år etter Guglielmo Marconi oppfant trådløs telegrafi. Sambandet mellom Røst og Sørvågen ble offisielt åpnet 1. mai 1906, og ble åpnet for internasjonal korrespondanse med skip i sjøen i 1908.

Det var bare mulig å ekspedere radiotelegram med skip i sjøen i 1908 på mellom- og langbølge telegrafi, og rekkevidden var meget lang.

Milorg i Gudbrandsdalen.

Gudbrandsdalen med Lillehammer, Gausdal, Ottadalen og Lesja

Wilhelm Molberg Nilssen

Sjefen for D 23, Wilhelm Molberg Nilssen var lærer ved Lillehammer gymnas, befalsutdannet og drev motstandsarbeidet ved siden av sitt skolearbeide. Dette var et risikabelt oppdrag og det var frykt for at Gestapo kunne komme på sporet og slå til. Og det var en fryktet organisasjon. De kunne, gjennom tortur, tvinge fram tilståelser som kunne få katastrofale følger. Folk i ledelsen hadde dekknavn.
Distriktssjefen (“Lilleby”) hadde Einar Thorsrud (“Møller”) som sin adjutant. Senere kom telegrafisten Finn Bjørn Johnsen (Snekker`n) som var utdannet i England.

Hentet fra Wikipedia: http://www.otta2000.com/Diverse/Reidar_Lonbakken/Reiret_artikkel_av_Reidar_Lonbakken.htm